Dette er tredje året jeg deltar på en av Europas største ølfestivaler, og hvert år blir jeg mer og mer imponert. For Stockholm Beer and Whiskyfestival viser virkelig hvor langt foran Sverige er på ølfronten i forhold til utvalg på håndverksøl. Og selv om ikke alle øl og bryggerier tilstede er fantastisk gode, er det mye godt å fylle glassene med.

2013-09-26 12.57.14Rett utenfor Stockholm ligger en idyllisk messehall, som hvert år, 2 helger på rad blir stappet til randen av ølentuisaster. Det er 22 året Stockholm Beer and Whisky Festival (SBWF) arrangeres, som årlig samler mer enn 35000 personer, og SBWF er det perfekte eksempel på hvor langt fremme Sverige er på øl i forhold til i Norge. Her bruker utstiller på titusener av kroner for å lage vakre, interessante stander, som alle blir fylt med bryggere, spesialbatcher, festivaleksklusive og “Sverige-premierer”. Det er whisky fra hele verden, og uten tvil en kvalitet på brennevinet som holder verdensklasse. Det er rett og slett en fagfest uten like, som tiltrekker seg ølkjennere fra hele Sverige og Europa. Da jeg snakket med sjefsbryggeren til et av verdens mest annerkjente bryggerier, Struise, var han helt klar på at dette var et av de viktigste øleventene for dem hvert år. Det er også en av grunnene til at de stilte med over 40 tappelinjer sammen med sine venner i de Molen, Alvinne og Monks. Men hva er det som gjør at Sverige for til et slikt fantastisk arrangement?

Ølgresset grønnere på den andre siden

Mang en samtale jeg har hatt med ølentusiaster rundt i Norge, har gått på hvor bra utvalget er i Sverige i forhold til Norge. Hvordan det lett kan skaffes en Stone IPA eller en Brooklyn Local 1 på Systembolaget. Hvor kjedelig utvalget er på Vinmonopolet, og ikke minst hvor dyrt det er. Gresset er grønnere på andre siden av gjerdet, i dette tilfelle Svinesund. Jeg er (ikke helt overraskende) uenig. Jeg mener utvalget på Vinmonopolet de siste årene har blitt fantastisk mye bedre, med over 40 nye øl i utvalget for hvert slipp. Det folk ofte glemmer er at over 50% av alle varene som selges på Systembolaget er øl, og svensker er vant til å gå på bolaget for å få øl. Og der, ved siden av “storstärken” står også kvalitetsøl. Derfor er det lettere for dem å få tak i godt øl sammen med sin vanlige pils. På Vinmonopolet er salget av øl meget lite, bare rett rundt 2%. Dermed blir den vanlig svenske mann eksponert til godt øl på et helt annet sett enn Ola Nordmann.
Utenlandske bryggerier ser også på salgstall, og Sverige er et av de hotteste landene for amerikansk eksport på grunn av høye salgstall. De prioriterer derfor å prøve å komme seg inn i et etablert market, fremfor å se på muligheter i f.eks Norge og Finland. Under SBWF kom jeg i snakk med bryggere fra både Ballast Point, Founders og Ska Brewing, som fortalte om fantastiske tilbakemeldinger på ølene sine og amerikansk øl generelt. De kunne fortelle at “fan-mail” kom ukentlig til bryggeriene fra svensker. Når sendte du sist en “fan-mail” til et bryggeri?

Ambisiøs arrangør

Når dette er sagt så må jeg også skryte av arrangøren. De har virkelig gjort SBWF til en proffesjonell opplevelse, som er tilnærmet sømløs. Det er pene stander, alltid ryddig, interesante foredrag, rikelig med vann tilgjengelig (aldri undervurder vann på en ølfestival) og en veldig strømlinjeformet organisering. Jeg skulle ønske at noen hadde visjonen og målsetningen til å bli Norges beste ølfestival, for selv om det er mange spennende festivaler rundt om i Norge er det ikke mange som har klare visjoner. Kanskje den beste festivalopplevelsen jeg har hatt i år er Bergen, som jeg mener har potensialet til å bli den viktigste ølfestivalen i Norge. De har dog en litt begrensende tilnærming til deltagere, som kun skal være norske, men det er ihvertfall en bevist holdning til det.
Jeg savner at HORECA (utestedene) blir tatt seriøse, og får muligheten til å smake øl og snakke med bryggerne for de ølene de selger. Dette er det ingen som gjør pr i dag, slik at disse må slås med oss vanlig dødelige for å få mer kunnskap. Det er tross alt de som driver den daglige utdannelsen av hvermannsen, burde ikke de også kunne få sin egen dag på en festival? Dette har de skjønt i Sverige og begge torsdagene er det lukket fagmesse tidligst på dagen.

Ølhøydepunkt

For meg som jobber med dette til vanlig, er det vanskelig å gå rundt på en festival som dette å ikke stoppe for å snakke med noen. Hele tiden. Så jeg får ikke smakt så mye, overraskende nok. Men jeg valgte meg på forhånd ut noen spennende øl som skulle testes, og noen øl kom jeg bare tilfeldig over.

  • Brewers Assosiation stand at SBWFRouge Ales – Beard Beer
    Et øl jeg hadde gledet meg til å prøve, mest av nyskjerrighet, var Beard Beer. Denne ble presentert på Brewers Assosiation sin stand, og er et øl brygget med gjæren utvunnet fra skjegget til bryggeren John Maier på Rouge Ales. Smaks og aromamessig kunne den minne om en mild, “farmhouse” saison med krydder, urter og et lett fruktig preg. Et øl som har en morsom historie som gjør den verdt å smake, men som ikke var en kjempe høydare. Men spennende å prøve.
  • Boulevard Brewing Love Child No. 3
    Boulevard Brewing brygger blandt annet en av mine favorittøl den siste tiden, Tank 7. Jeg har nå fått et nytt kjærlighetsforhold (pun intended) til Love Child No. 3, en sourale. En del av ølet er lagret nesten 16 måneder på eikefat, og får en deilig blanding av lactobaccilus og brettanomysis i seg. Dette blandes så med et øl som er lagret 11 måneder på ståltanker med lactobaccilus. Med andre ord snakker vi om et øl som er spekket med syre, kompleksitet, fruktighet og fjøs. Den har en overraskende fyldig finish til å være lagret så lenge med brettanomycis, og selv om den ikke er for kompleks i smaksbildet er det gode toner av aprikos, eikefat, fjøs og riktig så forfriskende. Ølet er også tilgjengelig på utesteder her i Norge.
  • Malmö Brygghus Cacao Porter
    Malmö Brygghus har jeg lest litt om fra tid til annen på svenske ølblogger, og de hadde en spennende stand med mye godt under SBWF. Min favoritt var Cacao Porter, en over-the-top sjokoladeporter brygget med masser av kakaobønner. Og for en sjokoladebombe! Spesielt duften er helt sykt intens sjokolade i forskjellige former: coco-pops, sjokolademelk, bergene melksjokolade… ja rett og slett sjokorama! Selvsmaken er også spekket av sjokolade, men til tross for sin søtlige duft er ølet helt tørt og lettdrikkelig som en følge av dette. Malmö Brygghus er et bryggeri jeg har lagt meg på minne og kommer til å følge fremover.
  • Pilsner Urquell
    Det er vanskelig å være på SBWF uten å dra innom standen til Pilsner Urquell. Rett og slett fordi deres pils fra trefat er servert tilnærmet flatt, og får seg en tilsettning karbonert øl på toppen. Dette resulterer i en frisk, crisp og kremete øl som kanskje ikke er det mest krevende smaksmessig, men gud så godt det er.
  • Nils Oscar Bordsöl 2,7%
    Dette var ikke et øl jeg var på utkikk etter, men som jeg bare datt over. Og jeg legger ikke skjul på at jeg er veldig glad i lavalkoholøl, og kan ikke få nok ser det ut til for tiden. Og spesielt ikke av øl av denne kvaliteten, som er en av de best balanserte lavalkoholene jeg har smakt. Det er en svensk “folköl” og kan selges i svenske dagligvarehandel. Ølet har ikke mye fylde og kropp, men til tross for det er det lag av smak i det med et godt preg av karamellmalt, toffee, blomster, moden litchi og et godt krydderpreg. Denne kunne jeg lett ha drukket mange av, og er absolutt verdt å se etter neste gang du er i Sverige.