Klimakset i #BeerAway for meg, var Oslo 1/2 maraton på lørdag. Reklameteksten til Oslo Maraton, “Kom og se at andre har det vondt”, levde opp til sin intensjon.
Av en eller annen grunn er det nemlig flere som har latterligjort det faktum at jeg skulle løpe et halvmaraton, i det gode øls tegn. Av den grunn alene bestemte jeg meg for å ignorere ørebetennelsen å heller gønne på. Hvor viktig eller lurt det var, er vel noe som kan diskuteres i forhold til ståstedet. Men for min del var det viktigere å gjøre et ståsted til dette, enn noe annet akkurat denne dagen.
Det skal sies at jeg nok ikke har vært så utmattet og sliten som jeg var etter målgang på lørdag, rett og slett helt ferdig kake. I ettertid hadde det nok kanskje vært klokt å vente til jeg var frisk igjen, men staheten i meg gjorde dette heller vanskelig. 2.29.09 ble slutttiden, noe som var 51 sekunder raskere enn målet. Altså ingen topp tid på noen måte, men det var heller ikke målet.
Ting kommer til å skje i #BeerAway videre selv om “målet” er nådd. Halvmaraton tiden kan bli mindre, flere kan bruke #BeerAway og kanskje det hele kan bli mer synlig for andre ølglade treningsnarkomane? Det er uansett en morsom bi-ting her på bloggen, og jeg håper at noen kanskje blir litt inspirert til å lette på rompa å slenge seg med. Det har vi alle godt av!
Les mer om #BeerAway her
Høyt Skum – Jørn Idar
PS: Liker dere t-skjorten jeg brukte under løpet eller?
Trackback/Tilbaketråkk