Gjesteskribent Sigrid Strætkvern
Stemningsskaper i Ringnes AS
Sigrid etablerte Ringnes Ølsenter i 2001, med konsepter som Ølskolen og Brewers Dinner. Hun har 25 års erfaring med øl i Ringnes, samt kompetanse fra Den Skandinaviske Bryggerhøjskolen i København. I 2009 utga hun kokeboken “Øl med kniv og gaffel” på Dinamo Forlag.
“- detta ølet er da så tjukt at det nesten itte renn ut’a glaset!”
Hørt det før? Som ektefødt Hamarjente har jeg ikke til hensikt å gjøre narr av hedmarksdialekta, men utsagnet over illustrer litt av min frustrasjon over manges fordommer når det gjelder Guinness. Jeg mistenker at du som leser denne bloggen ikke lider av samme uvitenhet, men heller kan “join forces” og bli en av misjonærene for stouten.
Altså; Guinness er faktisk ikke et spesielt tykt eller kraftig øl, men mange lar seg lure av fargen. Og fargen, den er dyp rubinrød, ikke sort. I Irland var beskatningen på malt svært høy, derfor kom Arthur Guinness på å bruke en liten andel bygg som ikke var maltet. Han røstet umaltet bygg og bruke det sammen med lyst malt. Selv om andelen av røstet bygg i Guinness er under ti prosent, setter den stort preg på ølet, i form av både farge og smak. Vi som nyter denne stouten ofte, kan nok enes om at ølet ikke er spesielt humlebittert, derimot finner vi en fin brentbitterhet, som særpreger smaken. I tillegg har Guinness lite restsødme, slik at ølet får en tørr karakter. Og – dagens gladnyhet for de som skulle være opptatt av slikt; Guinness har færre kalorier enn en vanlig pils!
Guinness er verdens mest solgte stout og var allerede på 1920-tallet verdens mest eksporterte øl. Hver eneste dag drikkes over 10 millioner glass med Guinness på verdensbasis og jeg bidrar til det. Det er Guinness jeg oftest tyr til, når jeg kommer hjem fra jobb og er øltørst. Etter å ha slukket tørsten kan jeg godt gå over på noe kraftigere, dersom humøret skulle tilsi det. Men jeg kan også fint forbli ved mine Guinness ut over kvelden og ja, jeg drikker gjerne Guinness om sommeren og nei, jeg blir ikke stinn og mett, som jeg også ofte konfronteres med. Jeg aner ikke om det har med vanen å gjøre, men siden Guinness (og Kilkenny) drives frem av nitrogen fra fat og fra en nitrogenpatron i boksen, fortrenges kullsyren. Så ølet har mindre kullsyre som kan gjøre deg stinn og mett.
Lørdag 17.mars er det St.Patricks Day, som er nasjonal helligdag i Irland og for øvrig feires verden over. Dagen er til minne om St. Patrick som er Irlands skytshelgen. Denne dagen kler irene seg i grønne klær, spiser grønn mat og drikker Guinness. Ifølge legenden om St. Patrick, brukte Patrick de tre bladene av en kløver til å forklare den kristne hellige treenighet: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Trekløveren, som kalles Shamrock, blir derfor brukt som et tradisjonssymbol for St. Patricks dag. Og pint’en smaker ekstra godt når servitøren har tegnet en Shamrock i Guinness-skummet.
Beannacht na feile Padraig ort – slik sier du «God St. Patricks dag» på gælisk. Slainte!
En fin introduksjon til et av mine favoritt-øl! Jeg markerer St. Patrick’s Day hvert år, og gleder meg til lørdag!
Ja jeg vet jo hvor glad du er i Irland! Beklageligvis får du ikke noe grønt øl fra meg i år 🙁
En fin introduksjon til et av mine favoritt-øl! Jeg markerer St. Patrick’s Day hvert år, og gleder meg til lørdag!
Ja jeg vet jo hvor glad du er i Irland! Beklageligvis får du ikke noe grønt øl fra meg i år 🙁
Veldig enig i at Guinness hverken er tykt eller kraftig, og at det er på tide at nordmenn oppdager det.
Men dette om Arthur Guinness og umaltet bygg er feil. Umaltet bygg var ikke tillatt i Irland på den tiden (fordi det ikke var skattlagt). Guinness brukte kombinasjonen av svartmalt og lys malt fordi det var billigere (man får trukket mer sukker ut av lys malt enn av den brune malten som tradisjonelt ble brukt til porter). Martyn Cornell har mer detaljer.
Vel, jeg skal la Sigrid få svare på dette, men da hun jobber med dette produktet daglig regner jeg med at hun vet hva hun snakker om.
Veldig enig i at Guinness hverken er tykt eller kraftig, og at det er på tide at nordmenn oppdager det.
Men dette om Arthur Guinness og umaltet bygg er feil. Umaltet bygg var ikke tillatt i Irland på den tiden (fordi det ikke var skattlagt). Guinness brukte kombinasjonen av svartmalt og lys malt fordi det var billigere (man får trukket mer sukker ut av lys malt enn av den brune malten som tradisjonelt ble brukt til porter). Martyn Cornell har mer detaljer.
Vel, jeg skal la Sigrid få svare på dette, men da hun jobber med dette produktet daglig regner jeg med at hun vet hva hun snakker om.
Guinness er et fortreffelig øl, og ofte (også i mitt tilfelle) første steg fra pils og inn i ølens fantastiske og varierte verden.
Liten ting, det er ikke noe nitrogen i kula i guinnessboksen, den er kun der for å lage skum.
Kula inneholder en blanding av øl og mikset gass. Det er allerede blanding av nitrogen og kullsyre i ølet og overtykk presser gass ut av ølet og gir oss det kremede hodet. – sier gutta hos Guinness
:s
Guinness er et fortreffelig øl, og ofte (også i mitt tilfelle) første steg fra pils og inn i ølens fantastiske og varierte verden.
Liten ting, det er ikke noe nitrogen i kula i guinnessboksen, den er kun der for å lage skum.
Kula inneholder en blanding av øl og mikset gass. Det er allerede blanding av nitrogen og kullsyre i ølet og overtykk presser gass ut av ølet og gir oss det kremede hodet. – sier gutta hos Guinness
:s
Pinlig å ha latt seg forlede av feil story – men nyttig korreksjon, takk for den Lars Marius
Her er svar fra arkivaren hos Guinness;
The differences in terms of roasting between malted barley and raw barley is not my area of expertise, however, I have consulted various sources and it does appear that the use of raw barley for brewing purposes was not in practice in Britain and Ireland until c.1880. Rather, until 1880 excise was paid on the amount of malt used in the beer and it was illegal to use other than malted barley in the grist.
There are a few ‘origin’ stories about the use of roasted material by Arthur Guinness similar to the story below, however, he did not invent the use of roast material in brewing. I don’t have an exact date as to when the Guinness brewery first began the practice of roasting barley rather then malt.
Pinlig å ha latt seg forlede av feil story – men nyttig korreksjon, takk for den Lars Marius
Her er svar fra arkivaren hos Guinness;
The differences in terms of roasting between malted barley and raw barley is not my area of expertise, however, I have consulted various sources and it does appear that the use of raw barley for brewing purposes was not in practice in Britain and Ireland until c.1880. Rather, until 1880 excise was paid on the amount of malt used in the beer and it was illegal to use other than malted barley in the grist.
There are a few ‘origin’ stories about the use of roasted material by Arthur Guinness similar to the story below, however, he did not invent the use of roast material in brewing. I don’t have an exact date as to when the Guinness brewery first began the practice of roasting barley rather then malt.