3 dager, 3 byer. Et travelt program kom til et virkelig klimaks da onsdag besto av reise, brygging, smaking og brewmasters dinner. En verdig avsluttning på besøket til Teo Musso og Baladin.
Det hadde vært en tidlig start til en god dag i Trondheim, og onsdag var vi igjen tidlig i gang for å vende snuten mot Oslo. Eller rettere sagt til Jessheim og Sundbytunet. Her ventet nemlig Frank Werme klar til å gjøre et samarbeidsbrygg med Teo Musso. Vi startet hele bryggeprosessen med å tusle over gårdstunet til naboen, for å klippe noen einekvister til mesken. Ølet er en sammensmeltning av Frank sin herlige gjærkunnskaper, med Teo sin unike bruk av krydder i øl. Resultatet er en saison brygget med italienske humler fra Baladin sin egen humlegård, einebær, einer, tindved og myrra selektert av Teo him self. Dette blir en one-of, og hva vi skal gjøre med de 500 literne som blir produsert er enda ikke bestemt. Hva kunne du tenke deg til at vi gjør?
Etter noen timer med godt øl og god mat vente vi raskt nesen til Oslo og Baltazar. Her hadde vi organisert en smaking for presse og utesteder, og siden det er så deilig vær her i hovedstaden, tok vi like godt smakingen utendørs. Med en stappfull uteservering hadde de gode folk hos Baltazar det veldig travelt, men de hadde allikevel en deilig middag klargjort til oss.
For nå var det duket for en Brewmaster Dinner, og deilige kombinasjoner mellom italiensk håndverksøl og god italiensk mat på norske råvarer. En håndfull mennesker deltok på middagen, noe som kanskje var litt mindre enn vi hadde trodd. Men om det er en håndfull med gode mennesker gjør det jo slettes ikke noe. Det ble servert en 5-retters meny, skreddersydd til Teo sine øl. Det er alltid spennende å se hvordan kokkene tolker smakene i ølene til maten, og her hadde kjøkkensjefen Magne Christensen virkelig truffet spikeren på hodet. Dagens høydepunkt (om man kan si det slik med så mange deilige smaker/kombinasjoner) var den første retten. Dette var marinert laksecarpaccio, marinert i sitrussaft og kaffe, servert med litt salat, pinjekjerner og Baladin Isaack; en belgiskinspirert wit. For det enkle er ofte det beste, og her fungerte sitrusen helt nydelig med hveteølet, og fettet i fisken ble deilig brutt av friskheten og syren i ølet.
Jeg vil bare avslutte med å takke alle som jeg har truffet på denn turnèen, ølbloggere, ølelskere, bryggere, kokker, servitører, ølentusiaster og rett og slett gode folk! Det er på grunn av dere at vi gjør dette, så det er deilig å treffe dere!
Høyt Skum – Jørn Idar
PS: Takk til Amund P Arnesen for bilder. Det vil komme en video fra dagen etterhvert
Trackback/Tilbaketråkk